Jeg hadde da aldri ant at det skulle være så vanskelig å gifte seg! Altså, selve giftinga skal nok gå lett og greit. Men det er så mange andre greier! I alle fall i forhold til festen som følger etter. Folk spør om blomster. Fargetema for festen. Borddekking. Bordplassering. Kaker. Nei, vi har ikke tenkt på dette! Nei, vi vet ikke om vi vil ha kaker en gang! Må vi det? Hvorfor? Når alle har spist burger og drukket øl og vin og begynt å danse, skal vi begynne å herje med kake da? Og betale en formue for å leie kaketallerkner? Tror ikke det, nei...Også var det gjestelista. Hvem vil vi be? Hvem må vi be? Nå har vi skrekkelig mye slekt sammenlagt, og ikke så mange vi har så nær kontakt med. Så da ber vi bare dem vi faktsik ser av og til. Grei skuring. Vi jobber på samme sted og har skrekklig mange flotte kolleger. Da ber vi hele hurven. Fine greier. Også har vi skrekkelig mange venner. Hurra for det! Og de tilhører skrekkelig mange og skrekkelig ulike miljøer. Hurra for det også! Og vi vil jo så gjerne be dem alle. Men så mener noen at det ikke går an å be folk i bryllup uten å også invitere deres partnere, selv om vi aldri har møtt dem... Oops... 40 kolleger er greit. Førti kolleger med partnere blir kjapt nærmere 80 gjester... Bare der. Før vi har begynt med slekt og venner. Så sorry, folkens, vi bryr oss ikke om at det ikke går an. Vi vil samle flest mulig av dem vi er glad i, da får ikke alle ta med seg kjærster, partnere eller ektefeller.
Trist, men sant? Dette blir ikke trist i det hele tatt, dette blir tidenes fest! Om det ikke likner på så mange andre brullup folk har vært i, får det bare være. Dette blir sånn som vi vil ha det. Hurra!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar