torsdag 9. mai 2013

Heartbreak Hotel

Kommer dere på festen? (Ja, selvfølgelig!) Trenger dere overnatting? Vi har gjort en avtale med Comfort Hotel Union Brygge (krabbeavstand fra festlokalet) og dere kan booke rom til spesialpris med kode 30171. Kjør på, det er holdt av 20 rom, men dere er mange...

Goody, da møtes vi til frokost!

Payback time...

Hva vi ønsker oss? Vi sier ikke "Ikke noe!", så høflige er vi ikke. Derimot trenger vi faktisk dette:

  • Ønskeliste hos Tilbords (voksenpoeng!) finnes ved å klikke her (håper vi), eller ved å søke på et av navnene våre med dato 31.08.2013.
  • Sånn ting som putter kullsyre i vann! Vi kjøper latterlige mengder Farris...
  • Profesjonell hjelp til å få orden på det kaoset som kalles hage! Vi trenger hagedesigner. Landskapsarkitekt. Dynamitt... HJELP!
  • Gavekort på opplevelser. Dem kan det aldri bli for mange av.
  • Andre morsomme ting
Gaver gaver gaver! Hurra!

lørdag 27. april 2013

Stig Elvis og Mari gjør ting de ikke kan...

Jeg hadde da aldri ant at det skulle være så vanskelig å gifte seg! Altså, selve giftinga skal nok gå lett og greit. Men det er så mange andre greier! I alle fall i forhold til festen som følger etter. Folk spør om blomster. Fargetema for festen. Borddekking. Bordplassering. Kaker. Nei, vi har ikke tenkt på dette! Nei, vi vet ikke om vi vil ha kaker en gang! Må vi det? Hvorfor? Når alle har spist burger og drukket øl og vin og begynt å danse, skal vi begynne å herje med kake da? Og betale en formue for å leie kaketallerkner? Tror ikke det, nei...

Også var det gjestelista. Hvem vil vi be? Hvem må vi be? Nå har vi skrekkelig mye slekt sammenlagt, og ikke så mange vi har så nær kontakt med. Så da ber vi bare dem vi faktsik ser av og til. Grei skuring. Vi jobber på samme sted og har skrekklig mange flotte kolleger. Da ber vi hele hurven. Fine greier. Også har vi skrekkelig mange venner. Hurra for det! Og de tilhører skrekkelig mange og skrekkelig ulike miljøer. Hurra for det også! Og vi vil jo så gjerne be dem alle. Men så mener noen at det ikke går an å be folk i bryllup uten å også invitere deres partnere, selv om vi aldri har møtt dem... Oops... 40 kolleger er greit. Førti kolleger med partnere blir kjapt nærmere 80 gjester... Bare der. Før vi har begynt med slekt og venner. Så sorry, folkens, vi bryr oss ikke om at det ikke går an. Vi vil samle flest mulig av dem vi er glad i, da får ikke alle ta med seg kjærster, partnere eller ektefeller.

Trist, men sant? Dette blir ikke trist i det hele tatt, dette blir tidenes fest! Om det ikke likner på så mange andre brullup folk har vært i, får det bare være. Dette blir sånn som vi vil ha det. Hurra!

søndag 3. februar 2013

Samme blogg, ny funksjon


 

Vi skal gifte oss. I år. I Las Vegas. Dermed får denne bloggen en ny oppgave, nemlig å informere folket. Om hvor de skal, hva de skal kjøpe til oss, hvem de bør holde seg inne med i tillfelle de skal på fest sammen. Sånne ting...

lørdag 1. september 2007

Lord, You gave me a mountain

And it's called jet lag... Vært hjemme i to døgn. Blir fortsatt stuptrøtt på idiotiske tidspunkter, våkner før seks på en lørdag, blir sulten midt på natta, og i alle fall ikke sulten til middagstid. Slitsomt å sitte oppreist, slitsomt å løfte armene, slitsomt å tenke, slitsomt å sove. Men var det verdt det? Kommer vi til å gjøre det igjen? You bet!! :-D

onsdag 29. august 2007

Twenty days and twenty nights

Siste bloggen paa sjolve reisa, og det passar aa avslutte med tittelen paa ein Elvis-song som seier noko om kor lenge turen har vart. No er vi nett ferdigsjekka ut av hotellet, Queen Kapiolani, og det er seks timar til bussen ut til flyplassen gaar. Kan ikkje nett seie at vi gler oss til den lange flyreisa heim, men like fullt: naar vi landar paa Gardermoen torsdag formiddag norsk tid, vil vi heilt sikkert seie at flyreisa var verdt turen den ogsaa...:-)

Hva vi bruker de siste seks timene paa Hawaii til? Ikke bade i alle fall! Er det noe vi ikke vil utsette oss for, er det et dogn paa fly med det ramsalte vannet torka inn paa kroppen... Men det er et akvarium borte i gata. Og en dyrepark. Ogsaa har vi lovet oss selv en siste lunsj paa Rock Island Cafe.. Tenker tida gaar. :-)

Siste utfordring naa blir aa faa med all bagasjen hjem. (Det var ille nok aa faa den med ned i heisen...) En kvalifisert gjetning er at vi har med dobbelt saa mye hjem som vi dro ut med. Minst! Og jada Ylva, det er nok noe til deg oppi der... ;-)

søndag 26. august 2007

Fools Gold vs Brandos Meatballs

Ei av dei betre av mange gode historier om Elvisen handlar om den gongen han og Mafiaen sat paa Graceland ein sein kvelds- eller nattetime og diskuterte gode smorbrod. Elvisen kom daa paa at han hadde smakt nokon fantastiske sandwichar i Denver, kor han prompte gav beskjed om at Lisa Marie (flyet hans, for dei uinvidde) maate gjerast klar, for her skulle gjengen til Denver for aa ete sandwichar...hugsar eg ikkje feil var navnet paa denne kulinariske lekkerbiskenen Fools Gold...
Historia kan for oss nordmenn, som kun er vane med kokte poteter til alt, synest baade absurd og i overkant matburlesk. Vel, vi har her paa Hawaii faktisk funne ein plass som gjer at ein forstaar at Elvisen gjerne fauk fraa Memphis til Denver for aa faa seg ein matbit. Rock Island Cafe heiter plassen. Eg meiner eg er godt bevandra i Hamburgerverda, men Jesizz Christ: er det verkeleg muleg aa faa hamburgerar til aa smake saa saftsusande godt som det dei greier der? Eg har aldri opplevd liknande kokkekunstar paa enkel mat. Og ikkje nok med det: sandwichane dei har er av ein karakter som unndrar seg karakteristikkar som er mulege aa faa til med bokstavar paa eit tastatur...Viss eg skal samanlikne med noko, saa maa det bli som aa hoyre Elvisen gjere Bridge Over Troubled Water for forste gong. Overst paa sandwichtrona saa langt tronar den som baerer hedersnavnet Brandos Meatballs. Om den er like god som Denvers Fools Gold? Anar ikkje, men dette skulle Elvisen ha smakt, dersom han hadde vore her... men heyy! Det er han jo. For forutan at dei har verdas beste sandwichar og burgers saa koyrer dei paa denne Cafeen Hawaii-showet nonstop over tv-skjermane. Ho som driver plassen er sjolvsagt hardcore Elvisfan og jagar ut alle gjester som ikkje likar Elvis dersom det er fullt, medan oss som er med i klubben kan faa sitte saaaa leeeengeee vi bare VIL! Tenk! :-)